Borettslag og sameier: Skap uteområder som faktisk blir brukt

– Et godt uteområde gir bedre samhold og skaper et trygt nærmiljø med gode oppvekstsvilkår, sier Pernille Leivestad.

Hun er landskapsarkitekt og har drevet sin egen virksomhet, Dyrk, i 11 år. Arbeidshverdagen består av planlegging av uteområder for sameier og borettslag, skoler og barnehager, men også private. I tillegg jobber hun med urbant landbruk og brenner for en bærekraftig måte å dyrke mat og nyttevekster.

– Det som skiller arbeid med sameier og borettslag fra andre oppdrag er at det påvirker flere. Prosessen tar litt lenger tid fordi det må gjennom beboere og styret, men resultatet er at flere får glede av utformingen, sier Leivestad.

For tiden holder hun på med et kommunalt prosjekt i Blystadlia i Rælingen, i et område med flere BORI-borettslag.

Hold det ryddig!

Å planlegge et uteområde for borettslag og sameier begynner ofte med å se på hva som er der fra før av.

– Det er lurt å ta utgangspunkt i solforhold, eksisterende bebyggelse og vegetasjon som du ønsker å beholde, forteller landskapsarkitekten.

Leivestad anbefaler å gjøre en grundig jobb med uteområdet, framfor raske og midlertidige løsninger. Ofte henger uteområder sammen med bygningsmassen, og hvis den ikke er oppgradert, hjelper det ikke alltid med en rask oppgradering av uteområdet.

– En «quick fix» kan være å holde det ryddig. Hvis det ikke er ryddig, kan folk fort tenke at her trengs det mye jobb. Det er ikke alltid så mye som skal til, sier Leivestad.

En god opprydding er også noe av det mest kostnadseffektive du kan gjøre for å oppgradere. Fjerner du ugress og får hjelp av en fagperson kan det viltvoksende plutselig se ryddig og fint ut igjen. Et strøk maling og å flytte møbler til et mer egnet sted kan også gjøre mye.

Uteområde-trenden du bør få med deg

Kjennetegnene på et godt uteområde er for mange tidløse, men også her er det trender som kan følges. En av Leivestads store lidenskaper, urbant landbruk, er blant dem. Mange tar i bruk arealene til dyrking av nyttevekster og noen steder lager man parsellhager i sameiet eller borettslaget, der beboerne kan leie en parsell.

– Det kommer an på uteområdet. Andre setter opp kasser så beboerne kan få hver sin kasse, forteller Leivestad.

Selv er hun rådgiver for urbant landbruk på Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS), og opplever at mange tar kontakt fordi de er interessert i å få til slikt der de bor.

– For mange kan det være verdifullt for å skape et samlingspunkt. Folk samles for å dyrke sammen og deler erfaringer, sier hun.

En nyttehage kan dessuten holde på beboere lenger, dersom de egentlig ønsker å flytte til et sted med egen hage, mener Leivestad.

Krever godt vedlikehold

Er planen en skikkelig oppgradering, har Leivestad klare anbefalinger for hva som bør gjøres.

Først og fremst bør en sørge for god organisering av nødvendigheter som parkering, sykkelparkering, avfallshåndtering og adkomst for nødetater.

Deretter er det en fordel å dele uteområdet inn i flere soner for ulike aktiviteter, mener Leivestad.

– I en av sonene kan beboerne ta med seg familien ut for å spise middag eller feire en bursdag, mens det i en annen sone kan være rom for utforsking og lek for barn, sier hun.

Dersom en har lagt mye ressurser i en god oppgradering, er det lett å hvile på laurbærene. Men for et fint uteområde som varer, krever det god planlegging og faglig tyngde også etter oppgraderingen.

– Vi opplever ofte at ufaglærte, gjerne en nevenyttig vaktmester og beboere på dugnad står for skjøtsel av plantene. Da gjøres det ofte feil, forteller Leivestad.

For best mulig skjøtsel av grøntanlegget mener hun derfor det kan være lurt å investere i en vedlikeholdsplan. Leivestad mener det også kan være lurt å sette bort vedlikeholdet til en faglært gartner.

Hjelper deg fra start til mål

For å komme i gang med oppgraderingen av uteområdet, er første skritt å ta kontakt med Leivestad eller en annen landskapsarkitekt. Da kan hun komme på befaring, før hun leverer et tilbud på planer for området. Landskapsarkitekter kan også hjelpe til i søknadsprosessen i kommunen. De har dessuten gode kontakter blant gartnere og anleggsgartnere.

– Jeg synes også det er fint å kjøre en medvirkningsprosess med beboerne, så de får eierskap til prosjektet. De skal tross alt være med å finansiere det, sier hun.