Derfor oppsto boligbyggelagene

De fleste av oss kjenner til et boligbyggelag. Du vet, de som gjerne bygger og selger boliger medlemmene står først i køen for å få. Men visste du at boligbyggelagsformen oppsto i forrige århundre?

I begynnelsen av 1900-tallet var boligbygging organisert i samvirkelag. De fleste slike byggelag oppførte kun et eller noen få prosjekter. Deretter drev de kun med forvaltning av disse boligene og utbyggingen stoppet opp. De som hadde fått en bolig hadde ingen interesse for å bygge flere. I tillegg var det en økonomiske risiko – boligbygging kunne true de eksisterende boliger.

Men folk trengte fortsatt boliger. Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til ett lag (boligbyggelaget) og la et annet lag (borettslaget) eie de ferdige boliger i hvert prosjekt. På den måten ble ikke borettslagene berørt om boligbyggelagene slet økonomisk.

Likevel var det boligbyggelagene som var forretningsførere, en avtale som ikke kunne sies opp.

Boligkrise i landet

Da krigen brøt ut i Norge ble det full stans i boligutviklingen, naturlig nok. I kombinasjon med krigens raseringer resulterte dette i ekstrem bolignød etter krigen. Mange mennesker sto uten et hjem og tak over hodet til seg og familien sin. De var enten jevnet med jorden eller ødelagt. I Finnmark var så og si alt av hus brent ned til grunnen.

Nå måtte man sette alle kluter til og finne tiltak som skulle bidra til en rask gjenreisning av landet. Det offentlige hadde en ganske direkte styring av boligpolitikken, gjennom kontroll med finansiering av boligbyggingen og tilrettelegging av tomteforsyning.

I 1946 ble Husbanken opprettet. Under gjenreisningen var det viktig å sikre nok boliger, til en pris som vanlige folk kunne betale. For i Norge ønsket man at folk skulle eie. Dermed valgte vi en helt annen satsing enn Sverige og Danmark, som heller bygget utleieboliger.

Samme år ble NBBL stiftet og flere boligbyggelag ble opprettet etter modellen fra 1900-tallet. Disse skulle sørge for at det ble bygget boliger, uavhengig økonomi og politikk.

650 000 nye boliger – men fortsatt manko

I perioden 1945-70 ble det bygget over 650.000 boliger i Norge, nesten like mange som det fantes i hele landet fra før. To tredjedeler av disse var finansiert av Husbanken.

Likevel var det ikke nok til å få bukt med bolignøden, for befolkningen økte med 700.000 i samme periode og med det store etterslepet fra krigen, var det fortsatt mangel på boliger.

Alle skulle ha sin egen bolig. Boligsamvirket skulle sammen med Husbanken sørge for å nå dette målet. Det var enighet om at boligbyggingen skulle ha en sosial profil; de som hadde dårlig råd, skulle ha muligheten til å få seg en bolig gjennom medlemskap i et boligselskap.

Tildeling av nye boliger skjedde etter strenge kriterier for boligbehov og ansiennitet, og det var streng prisregulering på omsetning av brukte boliger.

Ingen skulle snike i køen eller sko seg ved å ta høyere pris enn den lovlige.

I 1960 vedtok derfor Stortinget en lov for boligbyggelag og borettslag. Den nye loven innebar blant annet en friere omsetning og bytte av borettslagsleiligheter. Denne loven ble i 2003 modernisert.

Medlem i boligbyggelag

I 2019 var det over 2,5 millioner boliger i Norge, og det bygges stadig flere. I 2015 var over 465.000 boliger tilknyttet et boligbyggelag, ifølge NBBL.

Selv om det har blitt færre boligbyggelag siden krigen, er det i dag fremdeles godt over 40 boligbyggelag i landet. 43, for å være nøyaktig. I 2015 var det om lag 955.000 medlemmer i disse boligbyggelagene.

I dag velger altså mange fremdeles et medlemskap i et boligbyggelag, og en av de viktigste grunnene til det er forkjøpsrett, viser vår research.

Nå samarbeider også flere boligbyggelag om noe som heter felles forkjøpsrett.

Kort forklart betyr det at du kan benytte ditt medlemskap i et boligbyggelag, til å kjøpe leilighet på forkjøpsrett i et annet boligbyggelag, som er med i ordningen vel og merke.

Ikke nok med det, boligbyggelagene har flere fordeler for sine medlemmer. Du kan lese om BORIs fordeler her.