Dette må du passe på når du ønsker kjæledyret med på flyttelasset

Nordmenn elsker kjæledyr så høyt at om lag fire av ti husstander har ett eller flere. Dyrehold i borettslag og sameier er dessverre ikke alltid helt uproblematisk.

Aller først – to viktige ting som alle må være klar over:

1. Du har ikke alltid rett til å ha med dyret ditt på flyttelasset.
2. Vedtekter og/eller husordensregler som omfatter dyrehold er i de fleste tilfeller fastsatt ved oppstart av boligselskapet. Disse kan likevel endres av generalforsamlingen mens du bor i boligselskapet.

En viktig huskeregel: Før du går på visning er det lurt å undersøke hvilke regler som gjelder der hvor du ønsker å flytte.

Ja, styret kan si nei til dyrehold

Vedtekter og/eller husordensregler inneholder ofte bestemmelser om dyrehold. Disse dokumentene finner du gjerne i prospektet eller du kan få de ved henvendelse til eiendomsmegler eller selger. Husk at man i flere boligselskap må søke styret om dyrehold, og at det kan være særlige regler for dyreholdet, slik som antallsbegrensinger, hvilke dyr som er tillatt eller annet. Er du usikker på regelverket, så ta kontakt med styret i stedet for å lure.

I de fleste tilfeller finner du kontaktinformasjon til styret i prospektet du får på visning. Noen boligselskap har også egne nettsider hvor kontaktinformasjon kan fremkomme.

Hva skjer om reglene endrer seg?

Om du allerede har flyttet inn i boligselskapet og det innføres et forbud, så har ikke forbudet tilbakevirkende kraft. Styret vil som hovedregel ikke kunne pålegge deg å kvitte deg med kjæledyret hvis generalforsamlingen vedtar å forby dyrehold. En slik regel vil i hovedsak gjelde muligheten til å anskaffe nye kjæledyr.

Det finnes unntak også

Selv om borettslaget eller sameiet har et generelt forbud mot dyrehold, finnes det unntak. Forutsetningen for dyrehold er at gode grunner taler for dyreholdet, og at dyreholdet ikke er til ulempe for de andre beboerne. Gode grunner må imidlertid forstås som noe mer enn bare et ønske om å ha dyr. Husk også at mange kjøpere er på jakt etter bolig i et dyrefritt miljø, på grunn av allergier eller annet, og dermed gjerne kjøper bolig i et boligselskap med forbud mot dyrehold.

Den som har gode grunner til å holde dyr, for eksempel førerhund, kan vanskelig bli nektet å holde hunden såfremt den ikke er til ulempe for naboene. Det er styret i boligselskapet som gjennom sin behandling av en søknad om fritak fra forbudet, vil måtte foreta en interesseavveining mellom «gode grunner» og «ulemper».

Som du skjønner, så er det ikke alltid svart/hvitt med dyrehold. Det viktigste å ta med seg er at du må forholde deg til de vedtekter og regler som finnes der du skal bo. Formålet med reglene er nettopp å tilrettelegge for trivsel og godt bomiljø for alle som bor i boligselskapet.

Hva om du vil skaffe deg et dyr etter at du har flyttet inn?

Det vil fortsatt være slik at du må forholde deg til reglene for dyrehold som er nedfelt i vedtekter eller husordensregler. Sett deg inn i disse før du går til anskaffelse av kjæledyret, og ta gjerne kontakt med styret ditt om du er tvil på hvordan disse skal tolkes.

Noen fakta om kjæledyr i Norge

Nesten fire av ti husholdninger har kjæledyr. Det vanligste kjæledyret er katt, deretter følger hund. Ingen vet nøyaktig hvor mange de er, men her er de omtrentlige tallene:

• 535 katter
• 414 000 hunder
• 135 000 fugler i bur
• 72 000 akvarier
• 216 000 kaniner
• 45 000 smågnagere (hamster, mus, marsvin med mer)