Hva er et boligbyggelag?

Lov om bustadbyggjelag, § 1-1, beskriver boligbyggelag slik: Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres.

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid.

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

“ Med bustadbyggjelag er meint eit samvirkeføretak som har til hovudføremål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis og å forvalte bustader for andelseigarane..”

Enkelt forklart så er et boligbyggelag et samvirke. Det vil si en organisasjon hvor også medlemmene er eiere og styrer organisasjonen. Med andre ord jobber et boligbyggelag for å fremme sine medlemmers interesse. Dette gjør de gjennom å bygge boliger, gjerne rekkehus og blokker, som så selges til medlemmer i boligbyggelaget.

Videre organiseres boligene i et borettslag eller sameie, hvor boligbyggelaget er tjenesteleverandør. Dette er tjenester som regnskapsføring, bygningsforsikring, økonomisk rådgivning, håndtering av lån og innkreving av fellesutgifter.

Kjøperne av boligene blir andelseiere i borettslaget eller seksjonseiere i et sameie, hvor boligbyggelaget ofte er forretningsfører.

Boligbyggelagene ble opprettet etter 2. verdenskrig, når boligmangelen var stor og dugnad måtte til for å skaffe boliger til folk i hele Norge. I dag er hensikten å bidra til “eie fremfor leie” og boligbyggelagene er med på å sikre boliger til fornuftige priser. De er også en stor bidragsyter når det kommer til å bygge nok boliger til å møte befolkningsveksten.

I tillegg har boligbyggelagene et videre ansvar når boligen er bygget, som tjenesteleverandør.

Et boligbyggelag er avhengig av medlemmene sine, fordi det er medlemmene som eier boligbyggelaget. Og det er medlemmene som først får mulighet til å kjøpe boliger som boligbyggelagene har bygget eller skal bygge, via såkalt forkjøpsrett.

I dag er det i overkant av 40 boligbyggelag i Norge.