– Det er en trygghet i at jeg aldri er helt alene, selv om jeg bor for meg selv

Friheten med enebolig, men fellesskapsfølelsen med borettslag. Beboerne i Bø borettslag på Mysen sier «Ja takk, begge deler». Slik har de holdt det gående i over 50 år.

Tekst: Audun Fegran Kopperud, Nucleus

Foto og film: Mathilde Palmers, Nucleus

I Bø borettslag er det alltid godt oppmøte på dugnaden. I år var tallet oppe i 90 prosent. Da er pølser og brus vel unt.

– Jeg er fra Drøbak og tenkte at jeg ikke kunne bo lenger vekk enn Askim. Men kollegaene mine skrøt så voldsomt av Mysen, og så falt jeg pladask på visning. Det er kjempefint her og jeg stortrives, forteller Gry Skjønhaug.

Hun har akkurat demontert postkassene fra stativet og maler i vei under årets dugnad i Bø borettslag. Hver vår tar beboerne på seg arbeidshanskene og fikser opp i gata, før de møtes til grilling på møteplassen. Det oser av bål, barna koser seg på sklia, og hos både eldre og yngre voksne sitter latteren løst denne maikvelden på Mysen.

En kvinne med mørkt hår maler et postkassestativ i et borettslag.

Gry Skjønhaug fikk i oppgave å male postkassestativet i gata. Fargen hun gikk for er samme farge som hun tenkte til huset sitt. Da er det greit å teste på et lite postkassestativ først.

Frihet og fellesskap

Gry har bodd i Bø borettslag i om lag to år nå, og kom inn som førstegangs huseier. Hun trodde borettslag betydde at man bodde i leiligheter og ikke i hus, men slik er det ikke i Bø borettslag. Her har alle hver sin enebolig, men med alle fordelene et borettslag gir.

– Det er en trygghet i at jeg aldri er helt alene, selv om jeg bor for meg selv. Det er alltid noen å spørre. Hva er det jeg ikke har spurt om da, Morten?

Morten Ruud har bodd i borettslaget siden 2002 og ble styreleder året etter. Han elsker å jobbe med mennesker og mener at Bø borettslag har et unikt fellesskap. Det er grunnen til at han både har bodd der så lenge, og vært styreleder i nesten like mange år.

– I år blir vi 50 år, og til høsten blir det jubileumsfest. Det er kun nå i de senere år at vi har hatt litt inn- og utflytting, men det er på grunn av et generasjonsskifte, forteller Morten.

Bortsett fra at de har eneboliger og ikke leiligheter, mener han at det som skiller Bø fra andre borettslag er at de har en levelig husleie. Nå i dyrtid er det mange av beboerne som setter stor pris på dette.

– Vi satser veldig på at folk ikke skal bo seg i hjel. Her maler vi husene og tar alt av mindre vedlikehold selv. Blir det litt større arbeid så ringer vi snekker’n, men her på bygda kjenner vi alltids noen som kan ta jobben litt billigere, forteller Morten.

– Før det ble så mange forskrifter og regler, så la vi til og med TV-kablene selv. Vi gutta var ute og gravde, mens damene lagde matpakker, skyter Trygve Erichsen inn.

Portrett av en mann med neongult arbeidstøy som står i et nabolag.

Morten Ruud er borettslagets styreleder og den alle går til når de trenger hjelp. Han mener at Bø borettslag har et unikt samhold.

Portrett av et eldre ektepar som står i et nabolag. Kvinnen har på mørk jakke, mens mannen har på kortermet hvit skjorte.

Lisbeth og Trygve Erichsen har levd nesten hele sitt voksne liv i Bø borettslag, takket være det trivelige bomiljøet.

Navn: Bø borettslag

Antall enheter: 17

Stiftelsesår: 1974

I BORI siden: 2005

50 år i drømmehuset

Trygve har bodd i Bø borettslag helt siden den spede begynnelsen på 70-tallet. Hustakene ble dårlige ti år etter at husene sto ferdig, minnes han. Da var det borettslaget som selv tok ansvar for å kjøpe materialer og skifte tak på husene.

– Vi holdt kostnadene nede og gjorde mye selv. Vi klippet gresset på fellesområdene på skift også. Men nå har vi som kom hit først blitt så gamle, og kjenner at det er greit å slippe, sier Trygve, og viser til at gressklippingen nå er satt bort.

Hun som har bodd der aller lengst av samtlige beboere er Ragnhild Lyseng. Hun flyttet hit med mannen sin og deres to tenåringsgutter. I dag har guttene flyttet ut og mannen gått bort. Ragnhild kunne ikke tenkt seg et bedre sted å bo.

– I starten var det få som meldte seg, så vi fikk akkurat det huset vi ville ha. Vi syntes det var så sjarmerende med furutrærne like ved, så da ble det dette huset. Her har vi hatt de samme naboene i mange år og jeg har ikke opplevd noe krangling eller vanskeligheter mellom naboer, forteller Ragnhild.

Portrett av en eldre kvinne med grå dunjakke som står foran et rødt trehus.

Ragnhild Lyseng og familien fikk velge akkurat hvilket hus de ville, som en av borettslagets første innflyttere.

Mener Mysen er nærmere enn folk tror

I Bø borettslag bor både familier, par og enslige. En del er født og oppvokst på Mysen, mens andre er innflyttere. Morten beskriver folkene som jordnære og enkle å prate med.

At folk kommer godt overens er tydelig, da det alltid møter opp 70-80 prosent under dugnaden.

– I år er det ekstra bra. Jeg tror vi er oppe i 90 prosent jeg, sier Morten fornøyd.

To av dem som har møtt opp på årets dugnad er Morten Nilsen og Andreas Pedersen. De har bodd i Bø borettslag i henholdsvis én og ni måneder. Begge er enige om at det mest tiltrekkende med borettslaget var det gunstige prisnivået og felleskostnadene, og at Mysen-området er veldig trivelig og praktisk.

– Jeg har familie i nærheten, så det er fint at barnevakta slipper å kjøre en time hver vei, sier Andreas.

– Selv om noen skal ha det til at Mysen er langt unna Oslo, så er det faktisk bare en snau time unna med toget, legger Morten til.

De to opplever å ha blitt godt ivaretatt den første tiden som Bø-beboere. Med generalforsamling og dugnad på kort tid, og naboer som gjerne slår av en prat, er det lett å bli kjent.

– Det er veldig positivt at flere har bodd her i over femti år. Jeg elsker at det er så stille og rolig her også. Til og med et gatekjøkken kliss inntil borettslaget, sier Andreas og ler.

– Ja, akkurat det er jo veldig luksus, legger Morten til og ler med sin nyervervede kamerat.

Vegg i vegg med Bø borettslag ligger Nice Price Take Away beleilig til for den fysne. – Jeg skal helst ikke gå så mye dit, sier styreleder Morten og klapper seg på magen.

Portrett av to menn som sitter ved et bord i et nabolag. Den ene har mørkt hår og skjegg og solbriller. Den andre har kort hår og singlet.

Morten Nilsen og Andreas Pedersen har knapt rukket å flytte inn før styreleder Morten Ruud vil ha dem med i styret. Småbarnsfedrene er en del av generasjonsskiftet i Bø borettslag.

Styreleder Morten kommer bort til de to, som han er glad for at har flyttet inn.

– Det er så bra at dere som er litt yngre kommer inn. Dere ser litt annerledes på ting. Det er også veldig hyggelig at dere har unger. De siste ungene her var jo mine egne, og det begynner å bli en god stund siden, sier han til de to nyinnflyttede.

Siste parti med grillpølser legges på grillen og det nærmer seg leggetid for Bø borettslags yngste innbyggere.

Styreleder Morten er fornøyd med nok en vel gjennomført dugnad i Bø borettslag. Alt av søppel er plukket, fellesboden, huskestativet og postkassestativet er vedlikeholdt og Ragnhild har fått ny grus i oppkjørselen.

Nå fortsetter livet for beboerne, som nyter godene av å være en del av et fellesskap, men likevel har frihetene i hver sin enebolig.

– Vi flyr ikke rundt og passer på folk. Alle får gjøre som de vil, til og med velge egen farge på huset, med mindre det er pastellfarger da. Et sted går grensen, sier han og humrer.

Borettslagets nye generasjon

Portrett av et eldre ektepar som står i et nabolag. Mannen har på caps og kvinnen har på pannebånd.

– Ja, nei, du må klippe den da vet du, svarer Knut tørrvittig, på spørsmålet om hva som er hemmeligheten bak hekken som hele gata sikler etter.

En perfekt klippet hekk foran et grønt trehus.

Knut og Gerd Sagholen er kjent for å ha Traneveiens peneste hekk. Foran huset til Knut og Gerd skimtes en nærmest vatret hekk, men også beddene holder et imponerende høyt nivå.